Ordene borettslag og fellesskap henger sterkt sammen. Selve borettslaget er et samvirkeforetak, hvor beboerne fungerer som andelseiere. Boligen man selv eier og er knyttet til, fungerer som en andel av et større sameierskap/selskap.

Beboere i et borettslag deler på mye, til tross for at de selv har en egen privat andel. Boligene deres har gjerne samme rørsystem og andre elektriske anlegg. De har også fellesareal som hage, lekeplass og parkeringsplass. En annen ting er felleskostnader, som alle andelseiere og boligeiere må ta del i. Skulle det være behov for reparasjon, vedlikehold eller andre ting som koster penger, er dette noe alle andelseiere sammen betaler.

I situasjoner hvor felleskostnader er et tema, er det viktig med demokrati. Slik kan beboere sammen komme frem til den beste løsningen, ved hjelp et styre som består av tillitsvalgte /styremedlemmer. Disse medlemmene, med andre ord; naboer, kan beboere kontakte hvis de ønsker å pusse opp kjøkkenet, eller hvis det skulle være noe galt med ventilasjonsanlegget i en del av borettslaget – da må man begynne å snakke om felleskostnader igjen.

Det finnes to typer borettslag: Tilknyttede og frittstående. Førstnevnte er stiftet av et boligbyggelag, hvor andelseiere, altså beboerne, skal være medlemmer av et bestemt boligbyggelag. Frittstående borettslag har ikke en slik vedtektsbestemt ordning.

I enkelte borettslag har andelseiere forkjøpsrett, noe som ses på som en fordel, da det byr på muligheten til å kjøpe en bolig i borettslag før noen andre.